Quantcast
Channel: Vev og snikksnakk
Viewing all 810 articles
Browse latest View live

Surdeigsbrød

$
0
0
For 4 dager siden laga jeg en surdeigstarter.



 - Rørte ut 1 ts honning i 1/2 dl lunka vann i et glass med tett lokk og rørte i 2 ss sammalt hvete.
 - Etter å ha stått på kjøkkenbenken 1 døgn tilsatte jeg 1 ts honning utrørt i 3/4 dl lunka vann og 1 dl sammalt hvete.
 - Etter enda et døgn på kjøkkenbenken  ble glasset mata med samme blanding: 
1 ts honning, 3/4 dl lunka vann og 1 dl grov hvete.

- Et døgn senere var det tydelig liv i røra og surdeigstarteren var klar til bruk.

 - Jeg blanda 2 ss av surdeigen i 6 dl  lunka vann og tilsatte 14 dl grovt og fint hvetemel på kvelden. Lot den stå med tett plast til i dag morges.
 - Da rørte jeg i 5 dl lunka vann, havregryn, grovt og sikta hvetemel, 1 dl olje og et par ss salt.

Etter 10 minutter i kjøkkenmaskin var deigen passe seig og ble dekt til med plast.
Deigen sto til heving 1 time på et lunt sted, før jeg forma 3 brød som etterheva 1 time før de gikk i steikeovnen og ble stekt på vanlig måte.

Surdeigstarteren  i glasset fikk 1 ts honning, 3/4 dl vann og 1 dl grov hvete og et døgn på kjøkkenbenken før den ble satt i kjøleskapet til neste brøddeig skal settes.

Brødene blir ganske tette og har en svak sursmak. Med honning eller brunost er de spesielt gode.








Julestemning

$
0
0

Endelig kom jeg i gang med julebrevene i år også - takket være Ole Paus og årets første julebrev i postkassa.
Jeg er ikke så skrivelysten som før, men da jeg fant det første av årets julebrev i postkassa kjente jeg et aldri så lite snev av skrivekløe.
Jeg plukka brevet opp fra postkassa  på veg til Seljord og leste det i kirka mens jeg venta på Ole Paus. 
Vi er ikke kirkegjengere og jeg har aldri vært på julekonsert før, men jeg liker Ole Paus sin stotrende, uhøytidelige fremtoning og hans eminente gitarspill.
 Vet ikke om jeg kom i spesiell julestemning av konserten, men det var en fin opplevelse.

Jeg sitter ved tastaturet med en kopp kaffe.  Det er 12 kalde grader ute og jeg kjenner at huset er ikke så varmt som det pleier på morraskvisten. Måtte finne frem jakke og ullsokker på beina.

Vi fyrer i ovnene og holder oss varme. Langtidsvarslet spår kulde fremover så da blir vel jula kvit i år også. 
Tok ikke lang tid før jeg hadde skrevet 8 brev som skal gå i posten. 
De andre får epost på lille julaften.
Gubben har problemer med å sitte for lenge stille så han har begynt å tenke på vinterveden for 2020-årene. Han vil ut med traktor og motorsag og felle ei tørrgran. 
Til våren blir det min jobb å fyre grankvister så sauene som beiter kommer seg uhindra frem. Heldigvis er det noen som driver med sau fremdeles, og vi trives med sauebjøller rundt husene.
Det blir  ikke så mye julefeiring i stua etter som barnebarn glimrer med sitt fravær og det er mange år siden vi slutta med julegaver. Da er det maten som skaper jula for oss. 
Ble litt skremt i går da jeg kjøpte melk med - best før 24.12.
Da er nok jula rett om hjørnet . .  .






Vevprogrammet WeavePoint

$
0
0
WeavePoint er et dataverktøy som er utvikla i Norge, men er overtatt og videreutvikla av de svenske "vevguruene" Martinsson & Eriksson. Vevprogrammet kan lastes ned på svensk eller engelsk.

Jeg har den svenske versjonen og synes den er grei å bruke når en lærer seg det svenske vevspråket.
Da jeg bestilte WeavePoint av Myhre som i sin tid utvikla programmet, fikk jeg med en 15 siders brukermanual på norsk.
Det ligger mye nyttig hjelpestoff på nett, men det kan være forvirrende å finne frem.

En finner mye nyttig stoff her og jeg vil anbefale å laste ned heftet Datorn i vävningen  som er en samling med lettfattelige artikler som sto i Vävmagasinet fra nr 3/2005 til nr 2/2008. Det er skrevet av Åsa Martinsson og er gratis.

"Datorn i vävningenär en vägledning genom datorprogrammet. Den visar vad man kan använda ett vävprogram till och vilka möjligheter det erbjuder för att utveckla och att förändra ett mönster. Eftersom jag använder ett antal olika bindningar när jag går igenom programmets olika kommandon får man samtidigt en del kunskaper i bindningslära. I de första avsnitten börjar jag med enkla bindningar för att i de sista avsnitten gå över till lite mer avancerade."

Det har vært spørsmål på Fb-sida VEVING om en kan få til innføringskurs i bruken av WeavePoint og det ser ut til at det kan bli kurs både på Rauland i Telemark og på Vestlandet. 
Anne Grete Breisnes kan holde kurs på Austrheim eller i Bergen og Hilde Opedal Nordby kan holde kurs i Rauland. I Rauland er det eventuelt Vevopplæringa som vil arrangere kurs hvis det blir nok påmeldte.

Vävmagasinet med matter i fokus

$
0
0
Siste nummer av Vävmagasinet for i år er kommet. 
Heftet er spekket med gode forslag for den som liker filleryer.
Jeg ble nysgjerrig på artikkelen "Trasmattor à la Finland" og har mer lyst til å sette i gang med en finskinspirert matte enn å bake julekaker.
Ann Jonasson vever med tre skytler og bruker tynne filler og glissen vevskje - 2 tråder pr cm.

Jeg har nylig vevd ei lang matter med tynne filler etter Monica Halléns bok "I trasmattans värld".
Den har 4 tråder pr cm. Den ble ganske tynn, men jeg slo godt til og den ligger greit på gulvet. Blir ikke myk og krøllete slik at en snubler i den . . 

Har lyst til å prøve meg på denne finske metoden og er i gang med å skjære tynne filler.

En annen nyttig artikkel i denne utgaven av Vävmagasinet er flere eksempel på avslutinger.
Her til lands er det vanlig å knytte frynser i kanten. 
Etter å ha fulgt med i svenske bøker og på svenske nettsteder har jeg laget vevde kanter som faldes inn slik at falden blir lik på begge sider av matta.






Matte à la Finland

$
0
0
Fikk lyst til å Ann Jonasson sine finsk inspirerte matter.

Min blir ikke helt lik, men jeg er i gang med tre skytler og det fungerer bra.
Brukte tre skytler for noen år siden da jeg vevde "klosterfønster" som er en kypertvariant.

Dette er toskaft.
Veven var tredd i 40-skei, men jeg har tredd 2 tråder i annen hver tinn og da blir det nesten som 2 tråder pr cm. . . 
Fillene er smale 1- 1 1/2 cm brede og de dekker mer av renningstråden enn i vanlige matter med 3 eller 4 tråder pr cm.

Jeg har laga vevd kant med 4 tråder cottolin i innslaget. Kanten skal brettes slik at det blir grønne kjerringtenner på ene sida og gule på den andre.


Veggteppe med kjerringtenner

$
0
0



Ferdigvevde saker har lett for å bli liggende etter at de er nedklipte. 
Montering blir gjerne utsatt, - hvis en da ikke gjør seg et valg: 
 . . . vaske vindu eller knytte frynser .  .?

Jeg knytta frynser og laga opphengskant på et av veggteppene fra i høst, i stedet for å ståke til jul.
Fin musikk var det i radioen også.

Jeg knytta sammen 3 tråder i perleknuter før jeg bretta inn,klipte av frynsene til 2-3 cm og sydde brettekanten fast i et par innslag med renningsgarn.
( litt nedenfor den grønne borden.)

I nedre kanten brukte jeg 4 tråder i perleknutefrynsene.

Fant et messingrør til oppheng og ble ganske så fornøyd med teppet som ikke ligner noe som jeg har vevd før.

Renninga er bomull 12/6 tredd i 40-skei med 2 tråder i anna hver tinn.
Innslaget er ullgarn av ymse kvalitet, men passe tykt til at det dekker renninga helt.

Dett gikk raskt å veve. Bordene dukka opp fra fantasien og det lå ingen plan bak.
Kanskje skulle jeg hatt større ensfarga felt mellom bordene . . 
Det får bli en annen gang.
Det er mer renning på bommen!







Nytt år og nye planer

$
0
0


Advent, jul og nyttår satte en brems på mange ideer og planer jeg hadde i høst. 

Nå har jeg rydda bort julepynten og prøver å komme i vevmodus igjen.

Dette lilla julehjerte har Gunn vevd på Rand og rose tekstilverkstad 
Jeg er mektig imponert av den driftige dama og alt det vakre hun får ut av en gammel damaskvev som nær hadde havna på bålet. 
Var på besøk der og tok bilder av harnisken som hang mellom taket og veven.

Jeg gjorde ferdig ei toskaftmatte i dag og vet ikke riktig hvor vegen går videre.
Det står flere påbegynte vevnader, men inspirasjonen mangler.
I morgen skal jeg på Askeladden vevstue der jeg holder på med ei matte med innslag av lodne jarekanter.

Sauer eller geiter i rosengang?

$
0
0
Bunden rosengang kan bli rene billedveven om en bruker rette farger på rett plass.
Når en bare husker å trø rett gjennomgående 1-2-3-4 - så er det fargeinnslagene som lager mønster.
Mange vever gubbetepper og nisseløpere, men min tålmodighet holder ikke til det. 
Dette blir en smal lapp som bare er til egen fornøyelse mens jeg vever.
Er ikke ferdig enda. Tenkte å ha noen trær og litt himmel over .  .

Krokbragd veves på samme måte, men da er det border og ikke figurer som veves.


krokbragdteppe
Jeg brukeren bordvev til dette og for meg var det ei utfordring å bli fortrolig med   tangenter i stedet for trøer. Med litt tilvenning så går det bra.

Krokbragdteppet er vevd på samme slags renning.

60-tallet, 70-tallet, osv

$
0
0
Ketil Bjørnstad er en mangfoldig fyr. Han debuterte som feit 18 gammel klassisk musiker. Han sjokkslanka seg og fortsatte med spiseforstyrrelser i mange produktive år som musiker i mange sjangere, komponist, lyriker og romanforfatter.

De siste årene har han skrevet noen interessante biografiske romaner som alle heter:
VERDEN SOM VAR MIN. 
Det er mursteiner på ca 800 sider og jeg lånte den første: Sekstitallet i høst. Den omhandler tida fra han var åtte og til han var 18 år. Jeg var ungdom på samme tid og det var mye gjenkjenning.
I jula leste jeg Syttitallet og den var vanskelig å legge fra seg. Han reiser på turneer med bl a Ole Paus og han får nærkontakt med jenter.
 Midt på syttitallet bosetter oslogutten seg på Sandøya utenfor Tvedestrand  med en samboer som livnærer seg med VEVING! 
Dette var tida da Sigrun Berg hadde satt veving i fokus med mange populære og vakre vevde tekstiler.

Nå leser jeg boka om Åttitallet, men jeg plukka med meg lydbok om Sekstitallet for å friske opp hvordan Ketil Bjørnstad var som barn og ungdom - og jeg blir ikke lei.
Sist jeg var på biblioteket lånte jeg med et par av de bøkene han skrev da han bodde på Sandøya i 70- og 80-årene: Oda og Bingo.

Biblioteket vi hadde i bygda her ble nedlagt for noen år siden, og bøkene ble pakka ned i kasser. I fjor ble de pakka opp igjen og satt i hyller i det nye aktivitetshuset. Jeg var innom der og fant ei hylle full av Ketil Bjørnstad-bøker!
Ingen problem å fylle tida da, med renning på 8 vevstoler her hjemme og så er jeg i gang på to eksterne vevstuer.

Motsatt trødd rosengang

$
0
0

Jeg burde ha vevd ferdig på en vev før jeg starter på en ny, men jeg blir lett lei og synes det er greit å veve etter humør og lyst.
I dag lekte jeg med farger og mønster på ei flerfarga renning 12/3. Den er hovla i rosengang og knytta ned til 6 trøer - slik at jeg kan veve både toskaft og rosengang.

Jeg er veldig fasinert av rosengang og alle mulighetene som finnes.

Her har jeg vevd motsatt trødd rosengang som gir spennende mønster med bare 4 trøer.
Innslaget dekker renninga helt på samme vis som bunden rosengang, men her har jeg knytta ned på samme måte som til likesidig kypert - batavia nedknytting - tror jeg det heter.
I Setesdal er mange av de gamle fargesterke åklærne vevd slik - på 4 trøer/ 4 skaft.
I Sverige er det også vanlig å veve rosengang på denne måten.
For meg tar det litt tid å få denne måten å veve på inn i hode, hender og føtter - derfor er dette bare lek - ikke noe krav at det skal bli til noe.
Ellers vever jeg stoff til ei grønn pute. 
Her er renninga i lin og innslaget er strenggarn laga av ca 20 tråder bomull 20/2.
Det er innmari kjedelig å veve . . 

Løpere skal strimles opp . .

$
0
0





Når varer skulle telles opp ved årsskiftet oppdaga butikkeier at sola hadde bleika kanten på en stabel bordløpere.

De var ikke salgbare og jeg fikk spørsmål om de kan brukes til veving.

En vevprøve så bra ut så da blir dette neste prosjekt på toskaftveven. 

Sammen med flanellsdynetrekk kan det bli noe ut av dette.

Kanskje veske eller puter . .?

Jeg er akkurat ferdig med ei matte med innslag av jarekanter, og den veven er ledig for nye oppdrag.
Det er 25-skei så da vil innslaget dekke mer av renninga enn når jeg bruker 30-skei - som jeg vanligvis gjør til fillematter.


Denne renninga er kvit bomull 12/6 og den er hovla i toskaft.

Det er en gammel vev som har vært brukt til matteveving i mange år.
For at slagbommen skal bli tyngre og slå fillene godt sammen, er det skrudd på et flattjern langs hele bommen. LURT !!

Dynetrekk blir milelang strimmel . .

$
0
0

Mange dynetrekk har bare en søm i kortendene og da er det enkelt å skjære det opp slik at det blir ei lang strimmel i stedet for å rive det i kortere strimler.

En bretter dynetrekket slik at  kortenden med søm kommer på utsida av det sammenbrettede dynetrekket.


Så strimler en opp og skjærer over den indre bretten, men ikke ut til bukta med søm. Det bør stå igjen ca 10 cm.

Så bretter en ut det stykket som ikke er oppdelt og deler det med skjærehjul eller saks.
Jeg hadde et dynetrekk med fargestriper og delte opp slik at jeg fikk de røde, grønne og blå feltene i hvert sitt nøste.


Gåsøyeteppe toves til sitteunderlag

$
0
0



Har klipt ned en teppelignende sak som skal toves.
Den er vevd i gåsøye/ringvend og skal bli sitteunderlag. Er spent på hvor stor den blir etter en tur eller to i vaskemaskin.
Nå er den 73 x 120 cm.

Renninga er dobbeltspolt kvitt ullgarn og innslaget er 6-lagt ullgarn av ukjent sort.

Etter en tur på 60 gr i vaskemaskin sammen med et par dongeribukser ble det sitteunderlag på 52 x 65 cm.

Trolig blir det sydd til ei pølse og tredd inn på den fastmonterte vevbenken.



Ferdig med gråbrunt veggteppe

$
0
0


Det ligger alltid noen tepper, løpere eller noe annet som ikke blir falda og gjort ferdig.

Nå er det andre av de to teppene jeg vevde før jul klart til å få på veggen.

Det skal erstatte et filleteppe i grønt og lilla som jeg laga for mange år siden da vi bodde i et gammelt hus med alt for mange dører.

Teppet er så bredt at det dekte ei dør som var avstengt.

Da vi bygde nytt hus fikk det plass under i ei trapp ned til kjelleretasjen.

Jeg liker fargesammensetninga med grønt og lilla og noen svarte striper, men er ikke sikker på om fargefeltene harmonerer.

Jeg synes nok at det nye teppet har bedre harmoni mellom lyse og mørke felter.






Etter at teppet var på plass ble det en skitur ut i fantastisk fine skiløyper i et strålende vær. Er ikke sikker på hvor lang turen var, men vi gikk i to timer uten pause.
Om en måneds tid blir det vel vær til å ta med matpakke eller appelsin på tur.





Vevd handlenett som skal tåle noen melkekartonger

$
0
0
Ser ut som ei fillematte med hank i to sider.
Det skal bli et handlenett

Er i gang med en mattevev som blir ca 90 cm bred.
Når jeg får klipt ned denne veven skal jeg brette sammen det vevde stykket, slik at de to hankene kommer på hver side.
Jeg har vevd en slik tidligere, men da vevde jeg inn hankematerial som var elastisk. 
Det ble ikke bra når jeg hadde noe tungt i veska.
 Man lærer av sine feil. 

Denne gangen brukte jeg skråbånd som har ligget i en skuff i sikkert 40 år - fra den gang jeg sydde klær både til meg selv og døtrene.
Så ble den skuffen litt tommere.

Nok rosengang for ei stund

$
0
0


Kjenner at jeg har vevd nok rosengang.
Til nå i vinter har jeg vevd bunden rosengang på bordvev og ulike slags rosengang på ei hjemmefarga renning. 

Her vever jeg mest for å komme til enden av denne renninga. Jeg burde ha brukt en teknikk der renninga ble mer synlig. Prøvde meg litt, men enda opp med rosengang.

Det går i rosa og gult - for å få brukt opp noe av alt det rosa garnet jeg har arva fra en eller annen.
Rosengang har uendelig mange muligheter- særlig når en har toskafttrøer i tillegg.

Med litt fantasi kan en trylle frem uendelig mange mønsterkombinasjoner.

Det første bildet viser rosengangborder på toskaftbunn. Her brukes 4 mønstertrøer og to toskaft-trøer. Mønstertrøene har litt tykkere garn.

De to andre bildene er motsatt trødd rosengang der en bruker bare 4 trøer og slår inn annet hvert innslag med ulik farge:
- trøe 1 med mørk og (motsatt) trøe 3 med lys
- trøe 2 med mørk og trøe 4 med lyst
- trøe 3 med mørk og trøe 1 med lyst
- trøe 4 med mørk og trøe 2 med lyst

Da får en sikksakkbord på framsida og en kryssbord på vranga.
Trøe-rekkefølgen kan varieres, men for å få dekt renninga må en alltid slå inn den motsatte trøa - vanligvis med en annen farge og ofte et litt tynnere garn.
I Setesdalen og i Sverige er dette en vanlig teknikk fra gammelt av.




Toskaftgardin med stripevirkning

$
0
0
Endelig har jeg blitt venner med gardinveven igjen.
Ble omsider lei av rosengang og ser at gardinveven vansmekter. 
Det er mer enn et år siden jeg tok en alt for lang pause. Ble lei av bare å veve metervis - uten farger og mønster . . .

Nå nyter jeg å se at stoffbommen eser ut og garnbommen blir slankere.
Jeg tror det er 12 meter renning og håper at det blir nok til 3 vinduer.

Veven har 4 skaft og to trøer. Bomull 12/3 i renninga og halvbleika lin 20/2 i innslaget.

Er veldig spent på hvor mye gardinstoffet vil krympe og enda mer spent på om jeg får vevd ferdig eller om jeg går lei før det.
Er ikke sikker på om jeg skal vaske før jeg deler opp i lengder . . . 


Gammel og velbrukt trøye

$
0
0
Vi kjøpte et dødsbo fra Tuddal for mange år siden.


I ei kiste fant jeg denne trøya.
Den vitner om fattigdom og nøysomhet.
Det er så mange lapper sydd på at en knapt kan se bunnen.
Bildene viser forsida og baksida.

Det forundrer meg at den lå i ei kiste sammen med garn hesper og andre klær.
Skulle tro at den ikke var mye å gjemme på, men kanskje hadde den en affeksjonsverdi.

Så dårlig sto det til en gang.
Håper at eieren fikk bedre dager og var takknemlig for at livet ble greiere.

Gult innslag på slutten av gardinrenninga

$
0
0
Iherdig veving på gardinveven gjør at jeg ser slutten av renninga rett bak hovelskaftene.
Det ble noe over 10 meter med innslag av halvbleket lin 20/2.

På slutten fikk jeg lyst til å prøve annet innslag og fant ei garnhespe jeg kjøpte på Åland sist sommer.
Den er gul og ujevnt spunnet.
Siste biten bør bli mer enn 1 meter for å passe i badevinduet. Jeg smyger inn skyttelen og tenker å bruke filleskyttel på slutten når det ikke går med vanlig skyttel. 

Da jeg var på veg for å hente posten vandra det elgku med kalv på jordet. De strever nok med å komme frem til matfatet så mye snø som de må vasse i nå.

Matte med tre skytler

$
0
0


Noen kaller det finsk matter når en bruker tre innslagsskytler.

Jeg starter med en filleskyttel fra den siden der 1. renningstråden er i overlaget. 
Neste  filleskyttel sendes inn fra motsatt side. 
Tredje skyttelen sendes inn fra samme side som den første.
Da er det to skytler på den ene siden. Da tar jeg den som ble brukt først og sender den gjennom skillet.
Hele tida bruker jeg den "eldste" skyttelen på den sida der det er to skytler. 

Matta får en fin kant i sidene når en passer på å legge den fillestrimla som skal slåes inn over den som kom ut i forrige innslaget.

Her har jeg brukt et dynetrekk i blå/grønt og et i rød/gult. 
I tillegg har jeg brukt et grovere stoff i lilla og blått.


Viewing all 810 articles
Browse latest View live