↧
Kjerringtenner i kanten av matter
↧
Bandstøre og vevramme
Jeg kjøpte ei vevstøre på auksjon en gang, men har aldri helt skjønt hvordan jeg skal lage hovlene.
Jeg så ei slik da jeg var på vikingmuseet i Borg i Lofoten og fikk greie på hvordan jeg skal gjøre. Det så såre enkelt ut, men når en skal prøve selv så begynner en å tvile . .
Har ikke fått renning på enda, men det SKAL skje nå i sommer!
Bandstøra ble brukt til å lage bunadsband på - slike plukkeband som jeg ikke har tålmodighet til å sitte med.
Da brukte de tynn lin eller bomull i renninga.
Jeg har tenkt å bruke bomull 12/3 som jeg har mye av. Så får vi se hva det kan bli.
Hovedsaken er å få renning på - og hovler.
↧
↧
Gjorde klar adventløper i regnværet
Det hoper seg lett opp med vevd stoff på sommeren.
Satte meg ned og falda den lilla løperen som er vevd i hjemmefarga lakenstoff.
Kantene har fått border i bomullsgarn og er sydd inn slik at duken kan brukes på begge sider.
Den er vevd av et dynetrekk med mønster av grå firkanter.
Den siste løperen også i toskaft med filleinnslag.
Ble vel mye striper oppdaga jeg etter hvert . .
↧
Filleveske på slutten av renninga
Før jeg klipte ned renninga måtte jeg prøve å lage ei veske med fletta håndtak.
Det var uhyre enkelt og ble ganske vellykka.
Renningsgarnet ble fletta på 4 plassser og knytta sammen øverst.
Så kom regnet og jeg fant plassen min bak veven.
Jeg har en god del igjen på renninga som var 30 meter lang.
Jeg har tredd om de 165 trådene i 35-skei, så nå blir bredden noe smalere:
- 44 cm i ferdig vevnad.
Synes det ble litt bredt til bordløper.
Dette ser bedre ut.
Det er fremdeles ei skridende rosenganghovling som også ble brukt til klosterfønster.
I løperen bruker jeg bare en enkel effektbord som fargeovergang.
↧
Sommer på lokal vevstue
Sommer er ikke bare sol.
Når en har ordna seg med kodelås på utsida av vevstua, så kan en ta en tur innom en regnværsdag uten at det er annonsert vevkveld.
Vi er 9 vevkjerringer og vi har 10 vever til rådighet.
To er nylig klipt ned og har fått sveipa på svart matterenning. Den ene blir 140 cm bred - rene golvteppe.
Vevene på bildet har kvit ullrenning, tredd i gåsøye.
Neste vevstol har bred linrenning til telemarkstepper.
Sist i rekka er bomullsrenning til bunden rosengang.
Ved veggen har en vev svart renning til tett og glissen toskaft - rips.
Den neste har kvit bomullsrenning tredd til kukkoladräll.
↧
↧
Sorterer håpløse filler
En regnværsdag tok jeg en tur på fillelageret og sorterte oppklipte filler.
Nå har jeg inntaksstopp, men tidligere kom det kasser og sekker med all slags filler hit.
Greit med stoffer, men oppklipte filler er ikke så mye å samle på - egentlig.
De er bare så vanskelig å kaste . .
Jeg nøsta opp noen som havna i en egen kasse med spraglete filler og kvitta meg med en god del.
Noen nøster ble med ned på vevstua og jeg kom i gang med ei smal fillematte som skal ligge på en do.
Det ble mye oransje, men det får stå til.
Dette er en brøkdel av alle fillene på loftet.
Planen er å gå løs på flere kasser, være brutal og sortere ut med brutal hånd.
Da blir det lettere å finne slike som er brukbare.
↧
Nu går alt så meget bedre . .
Nå ser det bedre ut med farger fra gamle dynetrekk.
Jeg bruker fremdeles hovlinga fra mønsteret klosterfønster med toskafthovling i tillegg.
De fleste hovlingene jeg bruker har 4 trøer/skaft og svært mange har samme nedknytting som til kypert og rosengang.
Mange kaller den batavia.


Vil jeg bare veve toskaft, så er det også greit.
↧
Sensommergleder :
- å plukke gule nypoteter opp fra svart jord.
Skallet bare glir av når en vasker. . .
Første middagen er kokte poteter - bare med Kviteseidsmør i tillegg.
I dag blir middagen litt mer avansert:
Jordeplegraut.
Poteter kokes i litt vann som tømmes av når potetene er ferdig kokte.
Noen spiseskjeer mel drysses over mens kjelen står på plata og det stappes godt sammen.
Så tilsettes litt melk mens en stamper til det blir en tykk graut.
Nødvendig tilbehør er godt smør og surmelk.
Hadde aldri smakt dette før jeg kom til Vest-Telemark og forsto at slik graut var noe folk gledde seg til hele året- og det måtte være helt fersk potet - eller jordeple som de sier her.
Det er også tida for bær fra lyng og busker.
Jordbærsesongen er på det nærmeste over, men nå er rips, solbær og bringebær på gang.
Sensommerens bær med nyslynga, flytende honning er helt topp.
La bær og honning stå og godgjøre seg før det spises med lettrømme, melk, is eller vaniljesaus.
DET er sensommergleder!
Første middagen er kokte poteter - bare med Kviteseidsmør i tillegg.
I dag blir middagen litt mer avansert:
Jordeplegraut.
Poteter kokes i litt vann som tømmes av når potetene er ferdig kokte.
Noen spiseskjeer mel drysses over mens kjelen står på plata og det stappes godt sammen.
Så tilsettes litt melk mens en stamper til det blir en tykk graut.
Nødvendig tilbehør er godt smør og surmelk.
Hadde aldri smakt dette før jeg kom til Vest-Telemark og forsto at slik graut var noe folk gledde seg til hele året- og det måtte være helt fersk potet - eller jordeple som de sier her.
Det er også tida for bær fra lyng og busker.
Sensommerens bær med nyslynga, flytende honning er helt topp.
La bær og honning stå og godgjøre seg før det spises med lettrømme, melk, is eller vaniljesaus.
DET er sensommergleder!
↧
Dongerimatte i kypert
Tok ned en rull med tre matter som har stått lenge i veven.Renninga er svart og teknikken er kypert.
Jeg hadde starta på matte nummer fire i vår en gang. Så kom sommeren og inspirasjonen var fordufta da jeg ville fortsette i går.
Jeg tok opp det lille jeg hadde vevd og klipte ned de 3 mattner jeg vevde i vinter.
Dongerimatta er knytta for og klar til å bli med på bygdemarked om ei ukes tid.
Den stripete matta er under behandling.
Det blir frynser på den også.
Svarte frynser er ganske stilige . .
↧
↧
8 matter er klare
Det blir noen timer i veven i løpet av vinteren og det er alltid spørsmål etter filleryer når vi møter opp på torgdager og bygdemarkeder med sommerens honningproduksjon.
8 matter er klare og enda er det ei som ikke har fått frynser.
Ei av kypertmattene er i striper i ganske sterke farger med anna hver rute i kvitt.
↧
Mye spennende å finne på YouTube . .

Fant en video som viser en enda mer primitiv vevtype. Det er lett å se hvordan hun lager hovlene og jeg får innmari lyst til å prøve meg på en slik primitiv vev . . .
↧
Aralsjøen og sauen

Takk for at vi har sauen som gir oss ull.
Så denne presentasjonen og leste litt om Aralsjøen og ble skremt.
Da jeg gikk på skolen var Aralsjøen verdens 4. største innlandssjø . .
Nå er den nesten borte, fordi store arealer er drenert og brukes til å dyrke bomull på.
Mange av oss har slutta å kjøpe/bruke fibertøy som markedet ble oversvømt av til minimale priser. Tøyet avga fiber ved vask som en fant igjen i fisk.
En tenker ikke over- eller vet ikke hvor mye kjemikalier og hvor mye dyrka mark som blir brukt for å fremstille klær av bomull.
Moralen er: bruk klær til de blir utslitt, - kjøp brukte klær eller klær av ull.
↧
Sånn går no dagan . . .
Det står stabler med honningkasser som er høsta fra bikuber som står på røsslyngtrekk i nabokommunen.
Bikubene står på plassen så lenge røsslyngen blomstrer og temperatur og vær er bra.
Jeg fjerner voksen og setter tavlene i ei sentrifuge som slynger honningen ut - og den renner ned i store spann.
De fleste 20- kg spannene leveres til Honningcentralen.
Etter matpausen midt på dagen blir det ei økt på tapperommet.
Der står en stor beholder som rører råhonningen til den finkrystalliserer og blir slik de fleste av oss liker å ha honning.
Nå har sommerhonningen fått riktig konsistens og jeg tapper i glass, bokser og små spann.
Etiketter og merkelapper må klistres på før honningen er klar til å bli med på bygdedager, torgsalg og julemarkeder.
Der går vanligvis salget så det suser.
Mange kommer for å sikre seg vinterforsyning med honning.
Etter middag blir det til for veving eller lesing.
Jeg har nettopp klipt ned ei bomullsrenning med løpere. De fleste har innslag av tynne filler.
Hendene er ikke helt gode og jeg regner med ny operasjon til vinteren.
Må være litt forsiktig og vever løpere i stedet for golvmatter . .
↧
↧
Smal renning - raskt å veve
Renninga er bomull 12/6 og egner seg best til innslag med smale filler.
Jeg fikk lyst til å prøve Klosterfønster med innslag av garn, og fant noe restegarn som jeg la dobbelt.
Det ser brukbart ut, men jeg hadde ikke så mye av hver farge, så det blir til en kort løper eller ei pute.
Klipte ned etter denne løperen.
Artig å se hvor ulike mønster en kan få med ei slik hovling.
Når en bruker en farge i innslaget kan en få frem et rosemønster.
Jeg har toskafttrøer i tillegg og da blir det mønster på toskaftbunn.
Når jeg knytter frynser på løpere bruker jeg bare tre tråder i knuten.
↧
Bygdedag i sikte
Oppdaga at flere av mattene hadde frynser i forskjellig lengde.
Da er skjærehjul og underlag med striper godt å ha.
2 filleløpere er klare. Jeg er fornøyd med den vevde kanten vev frynsene.
Det blir tid til litt lesing om kveldene og jeg har nettopp avslutta "Fugletribunalet" av Agnes Ravatn.
Ei underfundig og spennende bok.
Anbefales!
Jeg har ei lita pute på knærne for å få boka i leseposisjon.
Har tenkt å sy flere slike småputer. De er fine når en bruker nettbrett også . . - og jeg har metervis av vevprøver som skriker etter å bli til noe fornuftig.
F
↧
Pute i klosterfønster
↧
Sjøsyk prøvevev . .
Det dukka opp et bilde med link til youtubside som måtte prøves.
Jeg skar ut en skyttelmal i papp og laga bølgemønster i ene enden.
Artig påfunn, men det tar tid å veve på denne måten.
Hadde jeg hatt tålmodighet nok, kunne det ha vært artig å veve et skjerf med slikt bølgemønster . .
Bildet viser slutten av påsveipinga med små vannflasker som tyngde. På veven har jeg satt fast en hjemmelaga sveipekam.
Her kan jeg bare veve toskaft. Planen er å prøve meg litt frem for å finne hva slags tetthet jeg må ha på skeia når jeg planlegger å veve et jakkestoff med bomull 12/3 i renning og muligens ullgarn i innslag.
↧
↧
Åkle i motsatt trødd rosengang
Planen om å lage en smal utgave av et teppe fra boka har vært der ei stund og nå er jeg i gang.
De fleste gamle teppene er blasse i fargene, men vi vet jo at fargene på nyvevde tepper var mye sterkere og skarpere.
Karin har funnet de opprinnelige fargene ved å lete seg frem med nål og lupe og har vevd opp de tradisjonelle mønstrene med opprinnelig farge.

Har skrevet litt om dette tidligere.
Det er ikke vanlig i Norge med åkle i slik rosengang. Andre deler av landet har tradisjon med åkle i skillbragd, halvdreiel eller tykkåkle i krokbragd.
I Sverige er det vanlig å veve rosengang slik.
↧
Ny renning med sveipekam og pådragningsknekt.

Ny renning skal i veven.
Dette gjør jeg alene med gode hjelpemidler som sveipekam og pådragningsknekt.
Jeg låser kontramarsjen,
- heiser opp og fester øvre del av slagbommen og
- fester sveipekammen fast til nedre den av slagbommen.
Ønsker å beholde samme nedknytting som før og jeg sparer mye arbeid på å la veven være ganske uberørt.
Hovlene skyves ut til sidene slik at renninga kan gå fritt mellom skaftene.
Jeg har funnet ca midtpunkt i renninga på skillepinnene og lar de to delene gå på hver side av snorene fra kontramarsjen bakover mot garnbommen.
Der fester jeg renninga til garnbomkjeppen og strammer opp renninga med tyngde foran vevstolen.
![]()
Jeg legger noe stoff over sveipekammen og legger renninga over stoffet.
På forhånd har jeg målt hvor bredt renninga skal gå i sveipeskammen.
Jeg plukker renslene fra skillepinnene og legger de ut i riktig bredde i sveipekammen.
Dette går raskt!
Når alle trådene er på plass stenger jeg sveipekammen med en lang pinne.
En pådragningsknekt er enkel å lage selv.
Pådragningsknekten festes på veven med store skrutvinger og det legges ei stang over hullene på toppen.
Jeg bruker ei gammel gardinstang i tre.
Dette er ei matterenning 12/6 på 272 tråder. Da passer det geit å henge tre flasker med ca en kilo vann.
Jeg har skrevet om en litt annen metode tidligere og her.
Jeg låser kontramarsjen,
- heiser opp og fester øvre del av slagbommen og
- fester sveipekammen fast til nedre den av slagbommen.
Ønsker å beholde samme nedknytting som før og jeg sparer mye arbeid på å la veven være ganske uberørt.
Hovlene skyves ut til sidene slik at renninga kan gå fritt mellom skaftene.
Jeg har funnet ca midtpunkt i renninga på skillepinnene og lar de to delene gå på hver side av snorene fra kontramarsjen bakover mot garnbommen.
Der fester jeg renninga til garnbomkjeppen og strammer opp renninga med tyngde foran vevstolen.

Jeg legger noe stoff over sveipekammen og legger renninga over stoffet.
På forhånd har jeg målt hvor bredt renninga skal gå i sveipeskammen.
Jeg plukker renslene fra skillepinnene og legger de ut i riktig bredde i sveipekammen.
Dette går raskt!
En pådragningsknekt er enkel å lage selv.
Pådragningsknekten festes på veven med store skrutvinger og det legges ei stang over hullene på toppen.
Jeg bruker ei gammel gardinstang i tre.
Jeg har skrevet om en litt annen metode tidligere og her.
↧
Hjemmelaga sveipekam
Med et par trelister, noen egna stifter og et millimeterpapir kommer en langt
Ei smal spile og noen sterke strikk til å låse med er nødvendig.
En kan sette stiftene på begge sider med 1 cm mellom.
Her står stiftene med 1,5 cm mellom på begge sider, men de er forskjøvet slik at det blir 0,75 cm mellom om om ønsker det.
Skillepinnene ligger i skillet og ei tung bok strammer renninga.
Jeg legger renninga over et tøystykke for at ikke renningstrådene skal hekte seg i stiftene.
Så skyver jeg tøystykket til side og legger renslene mellom stiftene til riktig bredde.
Dette går mye raskere enn å tre renslene i vanlig skei.
Jeg skal ha denne renninga i 60-skei og har brukt 3 spoler da jeg laga renninga på bommen.
Da ble det 6 tråder i rensla og jeg trer 1 rensle pr cm.
Så legger jeg ei smal spile mellom stiftene og et par sterke strikk for å holde renninga på plass.
↧